Et lite livstegn...

Long time, no blogging...
Jeg har vel egentlig konkludert med at det å blogge
er noe som ligger bak meg.
Likevel tenker jeg ofte "det der skulle jeg lagt ut bilde om på bloggen"
eller "dette kunne jeg tenkt meg å blogge om".
Jeg har jobbet mye med meg selv etter at jeg trappet ned bloggingen
og tenkt mye på hvorfor jeg liker å blogge- litt sånn selvkritisk:
-handler det om at jeg liker oppmerksomhet?
-kan jeg bruke "blogg-tiden" på viktigere ting?
-er jeg med å bidrar til samfunnets "se på meg og mine prestasjoner" og overfladiske fokus?
- Er blogging forenelig med jobben min?
-har jeg egentlig noe å komme med i den store bloggverden?
Jeg har også brukt tid til å tenke over de positive sidene ved å blogge.
Jeg liker å skrive og fryder meg over tilbakemeldinger i forhold til det jeg publiserer. 
Jeg har kjedelige hobbyer og har følt at bloggingen dekker mye på hobbyfronten: 
jeg følger mer med på interiør- og andre blogger som følge av at jeg selv blogger 
og jeg har blitt veldig interessert i fotoredigering.
Videre opplever jeg at det å publisere innlegg om det og dem som betyr noe for meg 
og som byr på gleder i hverdagen hjelper meg til å ha et positivt fokus generelt i livet mitt, 
selv om det kanskje blir litt overfladisk.

Jeg føler at jeg står ved et veiskille nå og har bestemt meg for følgende:
Innen juni måned er omme skal jeg ha bestemt meg for et av følgende alternativ:
1. Slutte å blogge for godt
2. Fortsette å blogge men med ny, anonymisert blogg
3. Fortsette med MaritParits verden

Jeg publiserer en avstemning øverst til høyre på bloggen
og blir veldig glad for eventuelle kommentarer og stemmer dere lesere måtte ha
(hvis det da er noen igjen av dere, haha).

Ønsker dere alle en nydelig junimåned!
-Marit-

6 kommentarer:

  1. Jeg er veldig enig i det du skriver om de positive sidene ved å blogge! Føler det samme selv og liker å ha alt på ett sted, alt fra hva jeg gjør til bilder. Det blir jo på en måte en dagbok som er veldig spennende å se tilbake på. Jeg blogger og for at venner og familie skal få innblikk i hverdagen vår :)

    SvarSlett
  2. dette har jeg og tenkt på... Leser en spennende bok av Magnus Malm om dagen. I et av kapitlene sto det noe om selvbilde, Gudsforhold/Gudsbilde og det å ha behov for noen å speile seg i... Mennesker er avhengig av å ha noen å speile seg i, vi er skapt til det, slik Gud Fader speiler seg i Guds Sønn og Gud Den Hellige Ånd. Men hvem speiler jeg meg i? Hvem og hva former mitt selvbilde? Hvilke av speilbildene får bety mest? De andre eller han som Har skapt meg og elsker meg som den jeg er? Jeg liker å blogge, liker å håpe at det jeg legegr ut kan inspirere andre og det å "se" at jeg skaper noe inspirerer meg... Jeg vurderer en blogg uten treff teller - kanskje det kan hjelpe meg å speile meg i de riktige tingene?

    SvarSlett
  3. Hei Marit! Jeg håper virkelig du fortsetter med bloggen din, og at du gjør det for din egen skyld. Selv har jeg reåpnet min, og merker jeg liker litt å skravle til meg selv i den ... hehe ... ikke mange som kommenterer men det er faktisk helt greit! Kjenner jeg gjør dette for meg selv, og for de i familien min som leser den (men som ikke kommenterer). Likte å lese bloggen din, og kommer til å følge den ivrig hvis/når du starter opp igjen. Til neste gang - ta vare på deg selv <3

    SvarSlett
  4. Hei! Huff, fikk ikke gitt en stemme mens avstemningen var åpen, men jeg stemmer altså på at du må fortsette med maritparitsverden. Jeg setter stor pris på å lese om hvordan det går med dere, da det i en hektisk hverdag ellers blir vanskelig å følge med på alt. Men jeg synes ikke du skal gjøre det hvis du føler at det koster mer enn det smaker. Jeg er spent på å lese hva du har kommet frem til! :)

    SvarSlett
  5. Gjør det for deg selv og ingen andre!
    Eller, jeg blogger i grunnen fordi jeg får glede av at andre har glede av det jeg deler, men det er til syvende og sist noe som gir meg noe.

    SvarSlett

Å kommentere kommenterer kommenterte har kommentert ♥♥♥♥