Hverdager vs. festdager

For tiden tenker jeg litt på dette med hverdager i forhold til helg, ferie og festdager.
Jeg har nylig begynt på jobb igjen etter lang og deilig ferie og har hørt kommentaren "jaja, tilbake til hverdagen igjen" mer enn en gang i det siste. Hamrende høstvær bidrar vel også til at flere nå virkelig føler at hverdagen er tilbake for fullt.
Jeg personlig ser ikke noe galt i det- jeg ELSKER hverdager. Det betyr ikke at jeg misliker helg, ferie eller fest. Helg er gøy, helg er muligheter, helg kan by på avslapping, mer tid med ungene og ferie og fest sier vi ikke nei takk til.

Men dersom jeg er nødt til å velge så tar jeg nok hverdager. Hverdager er stabile, forutsigbare, trygge og gode- noe som en enkel sjel som meg liker. Hverdager har fin balanse: jobb og tid til å være faglig og sammen med andre voksne, ettermiddag til å være med ungene hjemme og kvelden til å være alene  med mannen, pusle litt med småting eller besøk. Man trenger ikke å gjøre noe som helst hele ettermiddagen og kvelden uten at folk stiller spørsmål ved det. Dersom jeg ikke gjør noe i løpet av ei helg føler jeg at den er bortkastet.

Hverdagen byr også på lengsel og forventning frem mot helg- alle vet til en hver tid hvor lenge det er igjen til helgen. "Hva skal du i helgen da?" spør man ofte. Det knyttes forventninger til helg- det SKAL skje noe. Hverdager derimot har i mindre grad forventninger til seg, noe jeg syntes er befriende.
Bilde lånt her

Hverdagen er en fest, noe jeg er glad for ettersom livet inneholder desidert flest hverdager!


Hva liker du best- hverdag eller helg?

1 kommentar:

  1. Jeg elsker også hverdager! Jeg er en tilhenger av de enkle gleder, så jeg er lykkelig hvis jeg får scrappet, drukket noe god te eller kaffe, hengt ut med min supre barselgruppe (sist vi møttes ble det spontanallsang ved pianoet, der skulle du ha vøri!), løpt meg en tur med vogna... Eller lest en god bok.

    Setter også veldig stor pris på de små, herlige øyeblikk med barna, og har lært meg å sette spesielt stor pris på alenetid med Amanda nå, ettersom det ikke blir like mye av det som før. Å krype rundt på gulvet med Sofie, eller få henne til å le høyt, er også stort. Og jeg nyter det nok ekstra fordi jeg vet at vi ikke skal ha flere barn enn de to prinsessene vi har :)

    Samtidig liker jeg også å ha noe annet å se frem til, noe som bryter hverdagsmønsteret. En tur til Sejerø, København eller Norge (skal besøke storesøster snart, yey!), et scrappetreff eller en familiesammenkomst. Uten slike begivenheter hadde nok også hverdagen blitt uutholdelig kjedelig i lengden tror jeg :)

    SvarSlett

Å kommentere kommenterer kommenterte har kommentert ♥♥♥♥