Det er rart å ha barn...

Jeg er mamman til to herlige gutter, minstemann er 13 måneder og eldstemann blir 4 år nå i sommer. De er begge to i hver sin spennende fase for tiden- utrolig å se hvordan de utvikler seg!

Eldstemann er i "hvorfor-fasen" og har mange overrumplende spørsmål. Dagene går stort sett med til å snakke om Star Wars, mase om å se det på film, fortelle venner og kjente om Yoda-genseren han har og vise alle som kommer på besøk den fine Star Wars lego-samlingen hans. Snakk om engasjement! Ellers så har han skjønt verdien i det å gi komplimenter til folk og det hagler med god-ord for tiden på en 4-årings søte vis. Herlig å være mamman hans!

Minstemann er en litt uredd type, noe mamman syntes er litt skummelt til tider. Han leker mye med storebror og tror nok at han er eldre og større enn hva han faktisk er. Ikke sjelden er han frustrert over å ikke få til de samme tingene som storebror, enten det gjelder klatring, løping eller sykling på storebrors sykkel. Morsomt og se en hissig lillebror som står og prøver å slenge foten over ramma på en tohjulssykkel! Ellers er det magisk at han er så glad i å kose, han kommer ofte krypende opp i ansiktet til mamman for litt sussing eller klemmer seg rundt halsen vår når vi bærer han i seng om kvelden. Mens jeg skriver disse ord kommer han kravlende på sofaen med tutt, kos (utvasket gulpeklut) og vil opp i fanget og kose litt. Skjønt!

Gullkornene kommer som perler på ei snor hos oss for tiden med to sånne gutter:
- Vi er på badet, jeg holder på å stelle lillebror. Han oppdager plutselig at mamman har navle, bøyer seg fremover, peker på den og sier "æææææææsj" med stor innlevelse... herlig!

- Storebror kommer løpende en dag vi er hjemme og spør: "mamma, hvorfor hater vi?"... det ble en interessant samtale som i hovedsak avdekket at han ikke skjønte bæret av hva ordet "hate" betyr i utgangspunktet.

- Guttene sitter på stuegulvet og leker. Lillebror får tak i en leke som storebror har lagt fra seg. Storebror (som er veeeldig opptatt av hvem som hadde ting først) erklærer høyt og tydelig at denne leken var det han som hadde og det er ikke greit at lillebror tar den. Lillebror hopper til, ovverrasket over lydnivået hos storebror, stirrer på ham noen sekunder før han raskt leverer tilbake leken. Storebror er fornøyd, klapper lillebror pent på hodet før han leker videre. Lillebror sitter igjen litt tankefull før han grabber tak i en annen leke.

-Storebror våkner på kvelden når vi legger oss. Litt fortumlet kommer han inn til oss og sier at han må på do. Jeg følger han inn på badet og med småtrøtt forvirret guttestemme forteller han at han har savnet meg. Det hører med til historien at han endte opp i sengen mellom oss for litt ekstra klemming før han skulle sove igjen, gutten var nok ganske trøtt for mens mamman og pappan klemte og koste på ham sa han etter en stund "kan jeg få lov til å legge meg i sengen min nå?"

Jeg stortrivdes som guttemamma og koser meg med alt det rare de finner på. Jeg kjenner at jeg gleder meg til fortsettelsen og alt vi skal oppleve sammen. Det at guttene har en såpass fin pappa er heller ikke dumt- heldige meg!

2 kommentarer:

  1. Awww <3 Det å være mamma er fantastisk :)

    SvarSlett
  2. For et hærlig innlegg:) Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, mye på grunn av at våre gutter er jevngamle med dine:) bare min blir fire før jul:)

    De er gode, og det er så godt å se på den kontakten brødrene har:)

    Å være guttemamma er fantastisk. Og helt sikkert det å være jentemamma og:)

    Kos deg videre med gutta dine:)

    SvarSlett

Å kommentere kommenterer kommenterte har kommentert ♥♥♥♥