..valgte å gå bort...

Dette innlegget er hentet fra en annen blogg.
Bloggeren er en GOD mann og det er en spennende og oppløftende blogg å følge-anbefales!
Link til bloggen finner du her.


Valgte å gå bort…

I går stod det en døds annonse i SA om en jente jeg ikke kjenner. Aldri hørt om henne. Aldri sett henne. Kjenner ikke noen av hennes venner….. Øynene falt på ”Vår kjære umistelige……. valgte å gå bort i dag, 17 år gammel” Disse linjene gir oss innsikt i en tragedie. Et ungt menneske som ikke helt har begynt å leve. Ikke helt har sett så mye, veler å gjøre det slutt. Det må være en ufattelig smerte, et ufattelig mørke som et menneske lever i.
Jeg tror ikke jeg har mulighet til å forstå det. Jeg vil prøve men forstår ikke helt. Jeg er såå lysten på livet. I en aldre av 47 så strekker jeg meg fremover, mot de kommende dager. Mot våren. Mot fremtiden.
Den jenta hadde fått nok. Sett nok. Og det hun så var så lite attraktivt at det ikke var noe å leve for. Kan DU forstå det? Ikke jeg. MEN vi må prøve!!

I går var jeg på vei til kino. I en trappeoppgang lå det en jente lett henslengt sammen med en gutt. Jeg spørte om det hadde vært en hard dag? Ikke svar. Bare tomt blikk. Jeg stoppet opp, bøyde meg ned og spørte om det var noe jeg kunne gjøre? Så svarer gutten: venninnen tok livet sitt akkurat….. Så på henne. En tåre i øyekroken. Hva sier du da?

Jeg sa: ”En venn av meg tok overdose på lørdag”. Vi var liksom i samme båt. Noen vi kjente, noen vi var glad i var ikke mer. Vet ikke hvor planlagt det var for min venn, tror vel ikke det var planlagt men summen av stoff ble for mye for kroppen. Den taklet det ikke og stoppet i protest.
Siste gangen jeg hadde kaffe med han sa han: Om jeg ikke greier å stoppe nå kommer jeg til å dø… Har kjent han over mange år. Hengt i sammen, fisket sammen, truffet han i nøktern og ruset tilstand.
Siste gangen vi treftes var tema Gud og relasjonen med Jesus og veien til Evangeliesenteret. Han visste at livet var skjørt og hans redning var stramme rammer og oppfølging og troen hadde han fått i gave.

En ung jente, en ung mann er ikke mer. De er historie. De er bare ord og bilder fra nå av.

Jeg vil være ekte. Tilstede og åpen for å fange opp de små signalene om hvordan de rundt meg har det. Jeg vil være en solstråle for de som lever i mørket. Jeg vil gå en ”ekstra mil for de som ikke har karakter til å velge og styres av avhengighet av stoffer JEG aldri ville puttet i meg.

Jeg vil bety en forskjell. Vil du?

Da kan vi forandr verden.

En for en!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Å kommentere kommenterer kommenterte har kommentert ♥♥♥♥