Permisjonssirkuset

Om 6 dager er min del av fødselspermisjonen med minstemann over. Jeg har hatt permisjon fra 24. mai, altså nøyaktig 40 uker. Jeg var i tillegg noe sykemeldt før dette så jeg føler jeg absolutt har fått min dose hjemmehygge. Jeg hadde ikke dødd av å være hjemme litt til men jeg kjenner samtidig at det er bedre å gi seg på topp enn å gå hjemme og bli rastløs utover våren. Jeg trivdes veldig godt i jobben min og gleder meg til å komme tilbake dit. Jeg gleder meg også til å være mer enn mamma, møte voksne mennesker og andre utfordringer enn matlei baby, trassete 3-åring og dagens evige store spørsmål: hva skal vi ha til middag...

Noen tror kanskje at småen min skal i barnehage nå men det skal han ikke. Småens pappa skal ha permisjon fra nå av og ut den første uka i juni. Det blir 14 uker der "mannen skal stelle hjemme". Jeg vet at han gleder seg og jeg må helt ærlig si at det gjør jeg også. Det skal bli deilig å kunne stå opp etter at småen har våknet i 06-tiden og har fått mat, gå på badet uten en baby som banker på dusjkabinettet og hiver leker i do, ha tid til å fikse håret og stæsje, og deretter GÅ til jobb med iPod'en på øret. Jeg er A-menneske så dette ser jeg frem til!

I utgangspunktet var tanken at mannen skulle ha permisjon fra 1. januar og utover men av ulike årsaker ble ikke det noe. Akkurat nå kjenner jeg at det var greit ettersom småen hele tiden har vært et lite "puppetroll" og det hadde blitt stress i forhold til amming. Jeg ser at småen har endret seg mye de siste 2 månedene og at det er stor forskjell på vår gutt fra 6 til 8 måneder. Småens utvikling stemmer veldig med psykologibøkene mine, han er stadig mer opptatt av sin far nå og de to blir mer og mer knyttet til hverandre. Jeg kjenner at dette absolutt er det rette tidspunktet for pappan å starte sin permisjon!

Jeg syntes personlig at vi har veldig ok permisjonsrettigheter og -ordninger her i landet og har ikke noe negativt å si om det. Det snakkes mye om fars mulighet til å komme mer på banen og jeg mener at endringen som kom i juli 2009 der far nå får 10 uker permisjon er flott (småen her i huset passet på å bli født like før denne endringen slik at faren bare hadde rett på 6 uker). I vår omgangskrets kjenner jeg ingen som har valgt å la far får lenger permisjon enn hva han har krav på, enten det er 6 eller 10 uker.
Kommentarer jeg har fått på vår deling av permisjonen:
-"åå, så snill du er" (de tenker at jeg ofrer permisjonsuker som i utgangspunktet er mine)
-"oj, hvordan tror du det kommer til å gå" (eldre damer i familien som er skeptiske)
-"er det ikke litt tidlig å få han i barnehage nå" (folk som automatisk tror at han skal i barnehage når min del av permisjonen er ferdig).
-"ja nå skal far få kose seg" (folk som tror at det å gå hjemme i permisjon er toppen av latskap)
-"trivdes han ikke i jobben?" (folk som tror det handler om jobb og ikke ønske om å være med barna sine).
-"det hadde jeg aldri klart, jeg er altfor egoistisk" (folk som tror at en mamma som ønsker mest mulig av permisjonen selv er egiostisk).

Folk er forskjellige, barn er forskjellige. For OSS passer dette fint, for OSS er dette VÅR permisjon og ikke automatisk en mamma-permisjon. VÅRT barn er tydelig helt klar for en mer fremtredende pappa på dagtid. JEG er klar for å jobbe igjen!
Andre kan ha følelsesmessige årsaker til at de ønsker kortere tid for fedre i permisjon- det er hardt for mange mødre å gå tilbake til jobb når barnet er 8 måneder og det har jeg FULL forståelse for! Noen fedre har ikke mulighet til å ta særlig mye permisjon av jobbrelaterte årsaker. Mange barn er ulike vårt barn og har behov for at mamma fremdeles er hjemme. Ikke alle mødre har en flott jobb å gå tilbake til eller en jobb i det hele tatt.

Jeg er glad for at man til en viss grad kan velge dette med permisjonsdeling selv (reell valgfrihet har man jo egentlig først når fedre har egen opptjeningsrett på permisjon og ikke er avhengig av at mor "tjener det opp" for dem). Jeg er glad for at vi lever i et samfunn der fedre stadig slippes mer til, selv om det er langt igjen å gå.
Det jeg i midlertid ikke er glad for er at denne valgfriheten vi lovpriser kun skal gjelde i teorien og at det skal stilles spørsmål ved meg som mor fordi jeg "frivillig" gir bort mange permisjonsuker til min mann. Jeg liker heller ikke at mannsdominerte arbeidsplasser skal gjøre seg vanskelige når en pappa kommer og sier han vil ha lenger permisjon enn hva han kan som et minimum og argumentere med at "det er da ingen andre her som gjør det".
JA til valgfrihet
JA til pappaer i permisjon
JA til å få bruke egne vurderinger og begrunnelser for hvorfor man velger som man gjør.

8 kommentarer:

  1. Kose deg masse på jobb!! Og mannen kommer garantert til å kose seg hjemme me hendene fulle :D
    Det er en fantastisk tid der minsten utvikler seg masse, flott at dere deler på den stunden :)

    Du har laget en kjempe flott blogg! Jeg er inne hver dag å kikker, føler meg litt som en stalker :S Men du skriver mye fint! Merker også at jeg er meget nyskjerrig på hvordan taket deres ble etter malingen? :D

    SvarSlett
  2. så kjekt Linda, nå blei jeg glad :)
    stalk alt du vil, så lenge jeg blogger legger jeg jo opp til det ;)
    taket ja... da vi skulle ut å kjøpe kvistlakk så vi at vi ikke hadde råd til maling denne måneden (en av ulempene med 80%permisjon kombinert med lavtlønnet "kvinneyrke"). så fort vi er i gang skal jeg knipse løs og legge ut masse bilder av taket :)

    SvarSlett
  3. Dette var en fin blogg! Må si meg helt enig i det du skriver om permisjon. Her skal vi begge ta ut graderte foreldrepenger et par måneder, deretter skal pappaen ha 9 uker (inkl fedrekvoten). Tror det blir fint jeg! Denne bloggen skal bookmarkes. Du skriver veldig bra!

    SvarSlett
  4. så koselig kirsti! tusen takk for tilbakemeldinger :)
    så greit at dere kan ta ut graderte foreldrepenger- blir nok flott for dere alle :)
    klem

    SvarSlett
  5. Kan ikke si annet enn at jeg ikke kunne vært mer enig. Her har pappan og fått mer andel av permisjonen enn det som er lovfestet hans og vi trives godt med den ordningen begge to.

    Det blir nok akkurat likt neste gang og kanskje mer til pappan om systemet fikser opp i feriepengespørsmålet. Jeg er så heldig at jeg får samme lønn og feriepenger fra jobben. Men ellers er jo det begrenset til kun 12 uker fra statens side.

    Hurra for en super velferdsordning til det beste for barna. Ja til en smekk på lanken til arbeidsgivere som kommenterer andel permisjon pappan tar ut.

    Og ønsker vi jenter å jobbe tidligere så er da det bare postivt. Jeg digger jobben min jeg. :)

    SvarSlett
  6. Jeg vil ha pappapermisjon uavhengig av hvor mye mammaen har jobbet før fødselen!

    SvarSlett
  7. Kjempe bra innlegg! Her skulle nok pappan gjerne hatt mere permisjon. Men da jeg ikke har noe jobb enda (pga flytting) så gikk ikke det. Ble til at han tok sine 6 uker og deler dem over 12 uker. På den måten får han tid med sønnen og får jobbe litt i tilegg. Så alt i alt en løsning som passer flott her. Hadde situvasjoene vært annderledens ville vi nok ha delt permisjonene mere. Noe jeg synes er flott at man har muligheten til her i landet. Barnet er jo laget av oss begge, og da burde jo begge få sin del av den første tiden. Som etter min mening er utrolig koselig :D

    SvarSlett
  8. tusen takk for flotte kommentarer! som du sier SkalBliPappa så mener også jeg at menn bør få tjene opp sin egen pappaperm og at det ikke skal være avhengig av at mamman må ha jobbet over 50%...
    spennende med debatt rundt dette og kjekt å se at også andre tenker slik.

    SvarSlett

Å kommentere kommenterer kommenterte har kommentert ♥♥♥♥